Lær LaTeX på 30 minutter

NYTT: Besøk det nye Overleaf Learning Center for å utforske gratis nettkurs og direktesendte webinarer — alt du trenger for å mestre LaTeX og få mest mulig ut av Overleaf.

Denne innføringsveiledningen forutsetter ingen tidligere erfaring med LaTeX, men forhåpentligvis har du, når du er ferdig, ikke bare skrevet ditt første LaTeX-dokument, men også fått nok kunnskap og selvtillit til å ta de neste stegene mot å beherske LaTeX.

​

Hva er LaTeX?

LaTeX (uttales “LEI-tek” eller “LA-tek”) er et verktøy for å typesette dokumenter med et profesjonelt utseende. LaTeX fungerer imidlertid ganske annerledes enn mange andre programmer for dokumentproduksjon du kanskje har brukt, som Microsoft Word eller LibreOffice Writer: Slike “WYSIWYG”-verktøy gir brukeren en interaktiv side der de skriver og redigerer teksten sin og bruker ulike former for formatering. LaTeX fungerer helt annerledes: Dokumentet ditt er i stedet en ren tekstfil med innslag av LaTeX-kommandoer som brukes til å uttrykke de ønskede (typesatte) resultatene. For å lage et synlig, typesatt dokument behandles LaTeX-filen din av et program kalt en TeX-motor, som bruker kommandoene i tekstfilen til å styre og kontrollere typesettingsprosessen og gjør om LaTeX-kommandoene og dokumentteksten til en profesjonelt typesatt PDF-fil. Det betyr at du bare trenger å fokusere på innholdet i dokumentet, mens datamaskinen, via LaTeX-kommandoer og TeX-motoren, tar seg av det visuelle utseendet (formateringen).

​

Hvorfor lære LaTeX?

Det finnes ulike argumenter for og mot å lære LaTeX i stedet for andre programmer for dokumentskriving, men til syvende og sist er det et personlig valg basert på preferanser, interesser og krav til dokumentasjonen.

Argumenter for LaTeX omfatter:

• støtte for typesetting av ekstremt kompleks matematikk, tabeller og teknisk innhold for naturvitenskapene;
• funksjoner for fotnoter, kryssreferanser og håndtering av bibliografier;
• enkel produksjon av kompliserte eller tidkrevende dokumentelementer som stikkordregistre, ordlister, innholdsfortegnelser og figurlister;
• høy grad av tilpasning for skreddersydd dokumentproduksjon takket være den innebygde programmerbarheten og utvidbarheten gjennom tusenvis av gratis tilleggspakker.

Alt i alt gir LaTeX brukerne stor kontroll over produksjonen av dokumenter som typesettes etter ekstremt høye standarder. Det finnes selvsagt dokument- eller publikasjonstyper der LaTeX ikke kommer til sin rett, blant annet mange “frie” sidedesign som man typisk finner i magasinlignende publikasjoner.

En viktig fordel med LaTeX er at innholdet i dokumentet er atskilt fra stilen: Når du har skrevet innholdet, kan utseendet enkelt endres. På samme måte kan du lage en LaTeX-fil som definerer oppsettet/stilen for en bestemt dokumenttype, og den filen kan brukes som en mal for å standardisere skriving/produksjon av flere dokumenter av samme type. Dette gjør det for eksempel mulig for vitenskapelige forlag å lage artikkelmaler i LaTeX som forfattere bruker når de skriver artikler som skal sendes inn til tidsskrifter. Overleaf har et galleri med tusenvis av maler som dekker et enormt spekter av dokumenttyper — alt fra vitenskapelige artikler, rapporter og bøker til CV-er og presentasjoner. Fordi disse malene definerer oppsettet og stilen til dokumentet, trenger forfatterne bare å åpne dem i Overleaf — og dermed opprette et nytt prosjekt — og begynne å skrive inn innholdet sitt.

​

Skrive din første LaTeX-kode

Det første steget er å opprette et nytt LaTeX-prosjekt. Du kan gjøre dette på din egen datamaskin ved å opprette en ny .tex-fil, eller du kan starte et nytt prosjekt i Overleaf.

La oss begynne med det enkleste fungerende eksempelet, som kan åpnes direkte i Overleaf:

\documentclass{article}
\begin{document}
First document. This is a simple example, with no 
extra parameters or packages included.
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Du ser at LaTeX automatisk har rykket inn den første linjen i avsnittet og dermed tatt seg av den formateringen for deg. La oss se nærmere på hva hver del av koden gjør.

Den første kodelinjen, \documentclass{article}, angir dokumenttypen, kjent som dokumentets klasse, som styrer dokumentets generelle utseende. Ulike typer dokumenter krever ulike klasser; en CV vil for eksempel kreve en annen klasse enn en vitenskapelig artikkel, som kanskje bruker LaTeX-standardklassen article. Andre typer dokumenter du jobber med, kan kreve andre klasser, som book eller report. For å få et inntrykk av de mange tilgjengelige LaTeX-klassene kan du besøke den aktuelle siden på CTAN (Comprehensive TeX Archive Network).

Når dokumentklassen er angitt, skrives innholdet, kjent som dokumentets brødtekst (body), mellom taggene \begin{document} og \end{document}. Etter at du har åpnet eksempelet ovenfor, kan du gjøre endringer i teksten og, når du er ferdig, se den typesatte PDF-en ved å kompilere dokumentet på nytt. For å gjøre dette i Overleaf trykker du ganske enkelt på Recompile, som vist i dette korte videoklippet:

Ethvert Overleaf-prosjekt kan konfigureres til å kompileres automatisk på nytt hver gang det redigeres: Klikk på den lille pilen ved siden av Recompile-knappen og sett Auto Compile til On, som vist i følgende skjermbilde:

Nå som vi har sett hvordan vi legger til innhold i dokumentet, er neste steg å gi det en tittel. For å gjøre det må vi si litt om preamblet.

​

Preamblet i et dokument

Skjermbildet ovenfor viser at Overleaf lagrer et LaTeX-dokument som en fil kalt main.tex: Filtypen .tex brukes etter konvensjon når man navngir filer som inneholder LaTeX-koden til dokumentet.

Det forrige eksempelet viste hvordan dokumentinnholdet ble skrevet inn etter kommandoen \begin{document}; alt i .tex-filen som står før dette punktet, kalles imidlertid preamblet, som fungerer som dokumentets “oppsettsdel”. I preamblet definerer du dokumentklassen (typen) sammen med detaljer som hvilke språk dokumentet skal skrives på, du laster inn pakker du vil bruke (mer om dette senere), og det er her du gjør andre typer konfigurasjon.

Et minimalt dokumentpreambel kan se slik ut:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\usepackage{graphicx}

der \documentclass[12pt, letterpaper]{article} definerer den overordnede klassen (typen) til dokumentet. Tilleggsparametere, som må skilles med komma, står i hakeparenteser ([...]) og brukes til å konfigurere denne forekomsten av artikkelklassen, det vil si innstillinger vi ønsker å bruke for akkurat dette dokumentet basert på article-klassen.

I dette eksempelet gjør de to parameterne følgende:

• 12pt angir skriftstørrelsen
• letterpaper angir papirstørrelsen

Andre skriftstørrelser, 9pt, 11pt, 12pt, kan selvsagt brukes, men hvis ingen er angitt, er standardstørrelsen 10pt. Når det gjelder papirstørrelse, er andre mulige verdier a4paper og legalpaper. Se artikkelen om sidestørrelse og marger for mer informasjon.

Preambellinjen

\usepackage{graphicx}

er et eksempel på innlasting av en ekstern pakke (her graphicx) for å utvide LaTeX’ funksjonalitet slik at den kan importere eksterne grafikkfiler. LaTeX-pakker omtales i delen Finne og bruke LaTeX-pakker.

​

Legge til tittel, forfatter og dato

For å legge til tittel, forfatter og dato i dokumentet trenger vi tre linjer til i preamblet (ikke i selve brødteksten). Disse linjene er:

• \title{My first LaTeX document}: dokumenttittelen
• \author{Hubert Farnsworth}: her skriver du navnet på forfatteren/forfatterne og eventuelt kommandoen \thanks innenfor klammeparentesene:
  • \thanks{Funded by the Overleaf team.}: kan legges til etter forfatternavnet, innenfor klammeparentesene til author-kommandoen. Den legger til en hevet skrift og en fotnote med teksten inne i klammeparentesene. Nyttig hvis du trenger å takke en institusjon i artikkelen din.
• \date{August 2022}: du kan skrive inn datoen manuelt eller bruke kommandoen \today for å typesette gjeldende dato hver gang dokumentet kompileres

Med disse linjene lagt til bør preamblet ditt se omtrent slik ut:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\title{My first LaTeX document}
\author{Hubert Farnsworth\thanks{Funded by the Overleaf team.}}
\date{August 2022}

For å typesette tittel, forfatter og dato bruker du kommandoen \maketitle i dokumentets brødtekst:

\begin{document}
\maketitle
We have now added a title, author and date to our first \LaTeX{} document!
\end{document}

Preamblet og brødteksten kan nå kombineres til et komplett dokument som kan åpnes i Overleaf:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\title{My first LaTeX document}
\author{Hubert Farnsworth\thanks{Funded by the Overleaf team.}}
\date{August 2022}
\begin{document}
\maketitle
We have now added a title, author and date to our first \LaTeX{} document!
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

​

Legge til kommentarer

LaTeX er en form for “programkode”, men en som er spesialisert på typesetting av dokumenter. Som med kode skrevet i et hvilket som helst annet programmeringsspråk kan det derfor være svært nyttig å ta med kommentarer i dokumentet. En LaTeX-kommentar er en tekstbit som ikke typesettes eller påvirker dokumentet på noen måte — ofte brukt til å legge inn “gjøremål”-notater, forklarende merknader, forklaringer av vanskelige makroer direkte i koden, eller til å kommentere ut linjer/deler av LaTeX-koden under feilsøking.

For å lage en kommentar i LaTeX skriver du ganske enkelt et %-tegn i begynnelsen av linjen, som vist i følgende kode, som bruker eksempelet ovenfor:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\title{My first LaTeX document}
\author{Hubert Farnsworth\thanks{Funded by the Overleaf team.}}
\date{August 2022}
\begin{document}
\maketitle
We have now added a title, author and date to our first \LaTeX{} document!

% This line here is a comment. It will not be typeset in the document.
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir et resultat som er identisk med den forrige LaTeX-koden uten kommentaren.

​

Fet, kursiv og understreking

Nå skal vi se på noen kommandoer for tekstformatering:

• Fet: fet tekst i LaTeX typesettes med kommandoen \textbf{...}.
• Kursiv: kursiv tekst lages med kommandoen \textit{...}.
• Understreking: for å understreke tekst bruker du kommandoen \underline{...}.

Neste eksempel demonstrerer disse kommandoene:

Some of the \textbf{greatest}
discoveries in \underline{science} 
were made by \textbf{\textit{accident}}.

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

En annen svært nyttig kommando er \emph{_argument_}, der virkningen på _argument_ avhenger av konteksten. I vanlig tekst blir den fremhevede teksten kursiv, men denne virkemåten snus hvis kommandoen brukes inne i kursiv tekst — se neste eksempel:

Some of the greatest \emph{discoveries} in science 
were made by accident.

\textit{Some of the greatest \emph{discoveries} 
in science were made by accident.}

\textbf{Some of the greatest \emph{discoveries} 
in science were made by accident.}

Åpne dette \emph-eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

• Merk: enkelte pakker, som Beamer, endrer virkemåten til kommandoen \emph.

​

Legge til bilder

I denne delen ser vi på hvordan du legger til bilder i et LaTeX-dokument. Overleaf støtter tre måter å sette inn bilder på:

1. Bruk Insert Figure-knappen(), som finnes på verktøylinjen i editoren, for å sette inn et bilde i Visual Editor eller Code Editor.
2. Kopier og lim inn et bilde i Visual Editor eller Code Editor.
3. Bruk Code Editor til å skrive LaTeX-kode som setter inn grafikk.

Alternativ 1 og 2 genererer automatisk LaTeX-koden som kreves for å sette inn bilder, men her presenterer vi alternativ 3 — merk at du må laste opp disse bildene til Overleaf-prosjektet ditt. Følgende eksempel viser hvordan du tar med et bilde:

\documentclass{article}
\usepackage{graphicx} %LaTeX package to import graphics
\graphicspath{{images/}} %configuring the graphicx package
 
\begin{document}
The universe is immense and it seems to be homogeneous, 
on a large scale, everywhere we look.

% The \includegraphics command is 
% provided (implemented) by the 
% graphicx package
\includegraphics{universe}  
 
There's a picture of a galaxy above.
\end{document}

Åpne dette bildeeksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Import av grafikk i et LaTeX-dokument krever en tilleggs_pakke_ som gir kommandoene og funksjonene som trengs for å ta med eksterne grafikkfiler. Eksempelet ovenfor laster inn graphicx-pakken, som blant mange andre kommandoer tilbyr \includegraphics{...} for å importere grafikk og \graphicspath{...} for å fortelle LaTeX hvor grafikken ligger.

For å bruke graphicx-pakken tar du med følgende linje i preamblet til Overleaf-dokumentet ditt:

\usepackage{graphicx}

I eksempelet vårt forteller kommandoen \graphicspath{{images/}} LaTeX at bildene ligger i en mappe kalt images, som finnes i gjeldende katalog:

Kommandoen \includegraphics{universe} gjør selve jobben med å sette inn bildet i dokumentet. Her er universe navnet på bildefilen, men uten filtypen.

Merk:

• Selv om hele filnavnet, inkludert filtypen, er tillatt i kommandoen \includegraphics, regnes det som beste praksis å utelate filtypen, fordi LaTeX da søker etter alle støttede formater.
• Generelt bør filnavnet til grafikken ikke inneholde mellomrom eller flere punktum; det anbefales også å bruke små bokstaver i filtypen når du laster opp bildefiler til Overleaf.

Mer informasjon om LaTeX-pakker finner du på slutten av denne veiledningen, i delen Finne og bruke LaTeX-pakker.

​

Bildetekster, etiketter og referanser

Bilder kan få bildetekst, etikett og referanser ved hjelp av figure-miljøet, som vist nedenfor:

\documentclass{article}
\usepackage{graphicx}
\graphicspath{{images/}}
 
\begin{document}

\begin{figure}[h]
    \centering
    \includegraphics[width=0.75\textwidth]{mesh}
    \caption{A nice plot.}
    \label{fig:mesh1}
\end{figure}
 
As you can see in figure \ref{fig:mesh1}, the function grows near the origin. This example is on page \pageref{fig:mesh1}.

\end{document}

Åpne dette bildeeksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Det er flere kommandoer i eksempelet som er verdt å merke seg:

• \includegraphics[width=0.75\textwidth]{mesh}: Denne formen av \includegraphics ber LaTeX sette figurens bredde til 75 % av tekstbredden — der verdien er lagret i kommandoen \textwidth.
• \caption{A nice plot.}: Som navnet antyder, angir denne kommandoen figurteksten, som kan plasseres over eller under figuren. Hvis du lager en figurliste, brukes denne teksten i listen.
• \label{fig:mesh1}: For å referere til dette bildet i dokumentet gir du det en etikett med kommandoen \label. Etiketten brukes til å generere et nummer for bildet og lar deg, sammen med neste kommando, referere til det.
• \ref{fig:mesh1}: Denne koden erstattes av nummeret til figuren det refereres til.

Bilder som tas med i et LaTeX-dokument, bør plasseres inne i et figure-miljø eller lignende, slik at LaTeX automatisk kan plassere bildet på et egnet sted i dokumentet.

Mer veiledning finnes i følgende hjelpeartikler fra Overleaf:

• Plassering av figurer
• Sette inn bilder

​

Lage lister i LaTeX

Du kan lage ulike typer lister ved hjelp av miljøer, som brukes til å kapsle inn LaTeX-koden som trengs for å implementere en bestemt typesettingsfunksjon. Et miljø starter med \begin{_environment-name_} og slutter med \end{_environment-name_}, der _environment-name_ kan være figure, tabular eller en av listetypene: itemize for punktlister eller enumerate for nummererte lister.

​

Punktlister

Punktlister lages med itemize-miljøet. Hvert listepunkt må innledes med kommandoen \item, som vist nedenfor:

\documentclass{article}
\begin{document}
\begin{itemize}
  \item The individual entries are indicated with a black dot, a so-called bullet.
  \item The text in the entries may be of any length.
\end{itemize}
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Du kan også åpne dette større Overleaf-prosjektet, som demonstrerer ulike typer LaTeX-lister.

​

Nummererte lister

Nummererte lister bruker samme syntaks som punktlister, men lages med enumerate-miljøet:

\documentclass{article}
\begin{document}
\begin{enumerate}
  \item This is the first entry in our list.
  \item The list numbers increase with each entry we add.
\end{enumerate}
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Som med punktlister (unordered) må hvert listepunkt innledes med kommandoen \item, som her automatisk genererer nummeret for listepunktet, med start på 1.

For mer informasjon kan du åpne dette større Overleaf-prosjektet, som demonstrerer ulike typer LaTeX-lister, eller besøke vår egen hjelpeartikkel om LaTeX-lister, som gir mange flere eksempler og viser hvordan du lager tilpassede lister.

​

Legge til matematikk i LaTeX

En av hovedfordelene med LaTeX er hvor enkelt det er å skrive matematiske uttrykk. LaTeX har to skrivemoduser for typesetting av matematikk:

• inline-matematikkmodus, som brukes til å skrive formler som er en del av et avsnitt
• display-matematikkmodus, som brukes til å skrive uttrykk som ikke er en del av en tekst eller et avsnitt, og som typesettes på egne linjer

​

Inline-matematikkmodus

La oss se på et eksempel på inline-matematikkmodus:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\begin{document}
In physics, the mass-energy equivalence is stated 
by the equation $E=mc^2$, discovered in 1905 by Albert Einstein.
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

For å typesette matematikk i inline-modus kan du bruke ett av disse skilletegnparene: \( ... \), $ ... $ eller \begin{math} ... \end{math}, som vist i følgende eksempel:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\begin{document}
\begin{math}
E=mc^2
\end{math} is typeset in a paragraph using inline math mode---as is $E=mc^2$, and so too is \(E=mc^2\).
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

​

Display-matematikkmodus

Ligninger som typesettes i display-modus, kan være nummererte eller unummererte, som i følgende eksempel:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\begin{document}
The mass-energy equivalence is described by the famous equation
\[ E=mc^2 \] discovered in 1905 by Albert Einstein. 

In natural units ($c = 1$), the formula expresses the identity
\begin{equation}
E=m
\end{equation}
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

For å typesette matematikk i display-modus kan du bruke ett av disse skilletegnparene: \[ ... \], \begin{displaymath} ... \end{displaymath} eller \begin{equation} ... \end{equation}. Historisk sett krevde typesetting av matematikk i display-modus bruk av $$ som skilletegn, som i $$ _... display math here ..._$$, men denne metoden anbefales ikke lenger: bruk i stedet LaTeX-skilletegnene \[ ... \].

​

Mer fullstendige eksempler

Følgende eksempler demonstrerer en rekke typer matematisk innhold typesatt med LaTeX.

\documentclass{article}
\begin{document}
Subscripts in math mode are written as $a_b$ and superscripts are written as $a^b$. These can be combined and nested to write expressions such as

\[ T^{i_1 i_2 \dots i_p}_{j_1 j_2 \dots j_q} = T(x^{i_1},\dots,x^{i_p},e_{j_1},\dots,e_{j_q}) \]
 
We write integrals using $\int$ and fractions using $\frac{a}{b}$. Limits are placed on integrals using superscripts and subscripts:

\[ \int_0^1 \frac{dx}{e^x} =  \frac{e-1}{e} \]

Lower case Greek letters are written as $\omega$ $\delta$ etc. while upper case Greek letters are written as $\Omega$ $\Delta$.

Mathematical operators are prefixed with a backslash as $\sin(\beta)$, $\cos(\alpha)$, $\log(x)$ etc.
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Neste eksempel bruker miljøet equation*, som leveres av pakken amsmath, så vi må legge til følgende linje i dokumentets preambel:

\usepackage{amsmath}% For the equation* environment

For mer informasjon om bruk av amsmath, se hjelpeartikkelen vår.

\documentclass{article}
\usepackage{amsmath}% For the equation* environment
\begin{document}
\section{First example}

The well-known Pythagorean theorem \(x^2 + y^2 = z^2\) was proved to be invalid for other exponents, meaning the next equation has no integer solutions for \(n>2\):

\[ x^n + y^n = z^n \]

\section{Second example}

This is a simple math expression \(\sqrt{x^2+1}\) inside text. 
And this is also the same: 
\begin{math}
\sqrt{x^2+1}
\end{math}
but by using another command.

This is a simple math expression without numbering
\[\sqrt{x^2+1}\] 
separated from text.

This is also the same:
\begin{displaymath}
\sqrt{x^2+1}
\end{displaymath}

\ldots and this:
\begin{equation*}
\sqrt{x^2+1}
\end{equation*}
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Mulighetene med matematikk i LaTeX er uendelige, så sørg for å besøke hjelpesidene våre for råd og eksempler om spesifikke emner:

• Matematiske uttrykk
• Senket og hevet skrift
• Klammer og parenteser
• Brøker og binomialkoeffisienter
• Justering av ligninger
• Operatorer
• Mellomrom i matematikkmodus
• Integraler, summer og grenser
• Display-stil i matematikkmodus
• Liste over greske bokstaver og matematiske symboler
• Matematiske skrifter

​

Grunnleggende dokumentstruktur

Deretter ser vi på sammendrag og hvordan du deler et LaTeX-dokument inn i kapitler, seksjoner og avsnitt.

​

Sammendrag

Vitenskapelige artikler har vanligvis et sammendrag (abstract), som er en kort oversikt over/oppsummering av hovedtemaene eller argumentene. Neste eksempel viser hvordan du typesetter et sammendrag med LaTeX-miljøet abstract:

\documentclass{article}
\begin{document}
\begin{abstract}
This is a simple paragraph at the beginning of the 
document. A brief introduction about the main subject.
\end{abstract}
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

​

Avsnitt og nye linjer

Med sammendraget på plass kan vi begynne å skrive det første avsnittet. Neste eksempel viser:

• hvordan et nytt avsnitt lages ved å trykke på “enter”-tasten to ganger, slik at gjeldende linje avsluttes og en tom linje settes inn etter den;
• hvordan du starter en ny linje uten å starte et nytt avsnitt ved å sette inn et manuelt linjeskift med kommandoen \\, som er en dobbel omvendt skråstrek; alternativt kan du bruke kommandoen \newline.

Det tredje avsnittet i dette eksempelet demonstrerer bruken av kommandoene \\ og \newline:

\documentclass{article}
\begin{document}

\begin{abstract}
This is a simple paragraph at the beginning of the 
document. A brief introduction about the main subject.
\end{abstract}

After our abstract we can begin the first paragraph, then press ``enter'' twice to start the second one.

This line will start a second paragraph.

I will start the third paragraph and then add \\ a manual line break which causes this text to start on a new line but remains part of the same paragraph. Alternatively, I can use the \verb|\newline|\newline command to start a new line, which is also part of the same paragraph.
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Legg merke til hvordan LaTeX automatisk rykker inn avsnitt — unntatt rett etter overskrifter i dokumentet, som seksjoner og underseksjoner — som vi skal se.

Nye brukere rådes til ikke å bruke flere \\ eller \newline for å “simulere” avsnitt med større avstand mellom seg, fordi dette kan forstyrre LaTeX’ typesettingsalgoritmer. Den anbefalte metoden er å fortsette å bruke tomme linjer for å lage nye avsnitt, uten noen \\, og laste inn parskip-pakken ved å legge til \usepackage{parskip} i preamblet.

Mer informasjon om avsnitt finner du i følgende artikler:

• Avsnitt og nye linjer
• Hvordan endre avstanden mellom avsnitt i LaTeX
• LaTeX Error: There’s no line here to end gir flere råd og veiledning om bruk av \\.

​

Kapitler og seksjoner

Lengre dokumenter, uansett hvilket skriveprogram som brukes, deles vanligvis inn i deler, kapitler, seksjoner, underseksjoner og så videre. LaTeX har også kommandoer for dokumentstrukturering, men hvilke kommandoer som er tilgjengelige, og hvordan de er implementert (hva de gjør), kan avhenge av dokumentklassen som brukes. Dokumenter laget med klassen book kan for eksempel deles inn i deler, kapitler, seksjoner, underseksjoner og så videre, men klassen letter har ikke (støtter ikke) noen kommandoer for dette.

Neste eksempel demonstrerer kommandoer som brukes til å strukturere et dokument basert på klassen book:

\documentclass{book}
\begin{document}

\chapter{First Chapter}

\section{Introduction}

This is the first section.

Lorem  ipsum  dolor  sit  amet,  consectetuer  adipiscing  
elit. Etiam  lobortisfacilisis sem.  Nullam nec mi et 
neque pharetra sollicitudin.  Praesent imperdietmi nec ante. 
Donec ullamcorper, felis non sodales...

\section{Second Section}

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit.  
Etiam lobortis facilisissem.  Nullam nec mi et neque pharetra 
sollicitudin.  Praesent imperdiet mi necante...

\subsection{First Subsection}
Praesent imperdietmi nec ante. Donec ullamcorper, felis non sodales...

\section*{Unnumbered Section}
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit.  
Etiam lobortis facilisissem...
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Navnene på seksjoneringskommandoene er stort sett selvforklarende; for eksempel lager \chapter{First Chapter} et nytt kapittel med tittelen First Chapter, \section{Introduction} lager en seksjon med tittelen Introduction og så videre. Seksjoner kan deles videre inn i \subsection{...} og til og med \subsubsection{...}. Nummereringen av seksjoner, underseksjoner osv. skjer automatisk, men kan slås av ved å bruke den såkalte stjerneversjonen av den aktuelle kommandoen, som har en stjerne (*) på slutten, for eksempel \section*{...} og \subsection*{...}.

Samlet sett tilbyr LaTeX-dokumentklassene følgende seksjoneringskommandoer, der hver enkelt klasse støtter et relevant utvalg:

• \part{part}
• \chapter{chapter}
• \section{section}
• \subsection{subsection}
• \subsubsection{subsubsection}
• \paragraph{paragraph}
• \subparagraph{subparagraph}

Spesielt er kommandoene \part og \chapter bare tilgjengelige i dokumentklassene report og book.

Se Overleaf-artikkelen om seksjoner og kapitler for mer informasjon om kommandoer for dokumentstruktur.

​

Lage tabeller

Overleaf tilbyr tre måter å lage tabeller på:

1. Bruke Insert Table-knappen på verktøylinjen i Visual Editor (eller Code Editor).
2. Kopiere og lime inn en tabell fra et annet dokument mens du bruker Visual Editor.
3. Skrive LaTeX-koden for tabellen i Code Editor.

Hvis du er ny i LaTeX, er verktøylinjen i Visual Editor (alternativ 1) en fin måte å komme i gang på — du kan bytte mellom Visual Editor og Code Editor for å se koden bak tabellen.

Her fokuserer vi på alternativ 3 — den mest fleksible metoden for å lage tabeller — og gir eksempler som viser hvordan du lager tabeller i LaTeX, inkludert hvordan du legger til linjer (streker) og tabelltekster. Etter hvert som du får mer erfaring, kan du ta en titt på den detaljerte veiledningen vår om hvordan du lager tabeller i LaTeX.

​

Lage en enkel tabell i LaTeX

Vi starter med et eksempel som viser hvordan du typesetter en enkel tabell:

\begin{center}
\begin{tabular}{c c c}
 cell1 & cell2 & cell3 \\ 
 cell4 & cell5 & cell6 \\  
 cell7 & cell8 & cell9    
\end{tabular}
\end{center}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

tabular-miljøet er standardmetoden i LaTeX for å lage tabeller. Du må angi en parameter for dette miljøet, i dette tilfellet {c c c}, som forteller LaTeX at det blir tre kolonner og at teksten i hver av dem skal sentreres. Du kan også bruke r for å høyrejustere teksten og l for å venstrejustere den. Justeringssymbolet & brukes til å skille de enkelte tabellcellene i en tabellrad. For å avslutte en tabellrad bruker du kommandoen for ny linje, \\. Tabellen vår ligger i et center-miljø for å sentrere den innenfor tekstbredden på siden.

​

Legge til kantlinjer

tabular-miljøet støtter horisontale og vertikale linjer (streker) som en del av tabellen:

• for å legge til horisontale streker over og under rader bruker du kommandoen \hline
• for å legge til vertikale streker mellom kolonner bruker du parameteren for vertikal linje, |

I dette eksempelet er argumentet {|c|c|c|}, som angir tre (sentrerte) kolonner som hver er skilt med en vertikal linje (strek); i tillegg bruker vi \hline til å plassere en horisontal strek over den første raden og under den siste raden:

\begin{center}
\begin{tabular}{|c|c|c|} 
 \hline
 cell1 & cell2 & cell3 \\ 
 cell4 & cell5 & cell6 \\ 
 cell7 & cell8 & cell9 \\ 
 \hline
\end{tabular}
\end{center}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Her er et eksempel til:

\begin{center}
 \begin{tabular}{||c c c c||} 
 \hline
 Col1 & Col2 & Col2 & Col3 \\ [0.5ex] 
 \hline\hline
 1 & 6 & 87837 & 787 \\ 
 \hline
 2 & 7 & 78 & 5415 \\
 \hline
 3 & 545 & 778 & 7507 \\
 \hline
 4 & 545 & 18744 & 7560 \\
 \hline
 5 & 88 & 788 & 6344 \\ [1ex] 
 \hline
\end{tabular}
\end{center}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

​

Tabelltekster, etiketter og referanser

Du kan gi tabeller tekst og referere til dem på omtrent samme måte som bilder. Den eneste forskjellen er at du bruker table-miljøet i stedet for figure-miljøet.

Tabell \ref{table:data} viser hvordan du legger til en tabelltekst og refererer til en tabell.

\begin{table}[h!]
\centering
\begin{tabular}{||c c c c||} 
 \hline
 Col1 & Col2 & Col2 & Col3 \\ [0.5ex] 
 \hline\hline
 1 & 6 & 87837 & 787 \\ 
 2 & 7 & 78 & 5415 \\
 3 & 545 & 778 & 7507 \\
 4 & 545 & 18744 & 7560 \\
 5 & 88 & 788 & 6344 \\ [1ex] 
 \hline
\end{tabular}
\caption{Table to test captions and labels.}
\label{table:data}
\end{table}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

​

Legge til en innholdsfortegnelse

Det er enkelt å lage en innholdsfortegnelse, fordi kommandoen \tableofcontents gjør nesten all jobben for deg:

\documentclass{article}
\title{Sections and Chapters}
\author{Gubert Farnsworth}
\date{August 2022}
\begin{document}
  
\maketitle
  
\tableofcontents

\section{Introduction}
   
This is the first section.
      
Lorem  ipsum  dolor  sit  amet,  consectetuer  adipiscing  
elit.   Etiam  lobortisfacilisis sem.  Nullam nec mi et 
neque pharetra sollicitudin.  Praesent imperdietmi nec ante. 
Donec ullamcorper, felis non sodales...
       
\section*{Unnumbered Section}
\addcontentsline{toc}{section}{Unnumbered Section}

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit.  
Etiam lobortis facilisissem.  Nullam nec mi et neque pharetra 
sollicitudin.  Praesent imperdiet mi necante...

\section{Second Section}
       
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit.  
Etiam lobortis facilisissem.  Nullam nec mi et neque pharetra 
sollicitudin.  Praesent imperdiet mi necante...
\end{document}

Åpne dette eksempelet i Overleaf.

Dette eksempelet gir følgende resultat:

Seksjoner, underseksjoner og kapitler tas automatisk med i innholdsfortegnelsen. For å legge til oppføringer manuelt, for eksempel en unummerert seksjon, bruker du kommandoen \addcontentsline som vist i eksempelet.

​

Laste ned det ferdige dokumentet

Følgende korte videoklipp viser hvordan du laster ned prosjektets kildekode eller den typesatte PDF-filen:

Mer informasjon finner du i Overleaf-hjelpeartikkelen Eksportere arbeidet ditt fra Overleaf.

​

Finne og bruke LaTeX-pakker

LaTeX gir ikke bare betydelige typesettingsmuligheter, men tilbyr også et rammeverk for utvidbarhet gjennom bruk av tilleggs_pakker_. I stedet for å forsøke å tilby kommandoer og funksjoner som “prøver å gjøre alt”, er LaTeX utformet for å være utvidbart, slik at brukere kan laste inn eksterne kodesamlinger (pakker) som gir mer spesialiserte typesettingsmuligheter eller utvider LaTeX’ innebygde funksjoner — for eksempel typesetting av tabeller. Som vi så i delen Legge til bilder, utvider pakken graphicx LaTeX med kommandoer for å importere grafikkfiler, og den ble lastet inn (i preamblet) ved å skrive

\usepackage{graphicx}

​

Laste inn pakker

Som nevnt ovenfor lastes pakker inn i dokumentets preambel via kommandoen \usepackage, men fordi (mange) LaTeX-pakker tilbyr et sett med alternativer som kan brukes til å konfigurere virkemåten deres, ser kommandoen \usepackage ofte slik ut:

\usepackage[options]{somepackage}

Hakeparentesene “[...]” forteller LaTeX hvilket sett med alternativer som skal brukes når somepackage lastes inn. Innenfor settet med alternativer som brukeren ber om, skilles de enkelte alternativene eller innstillingene vanligvis med komma; for eksempel tilbyr geometry-pakken mange alternativer for å konfigurere sideoppsettet i LaTeX, så en typisk bruk av geometry kan se slik ut:

\usepackage[total={6.5in,8.75in},
top=1.2in, left=0.9in, includefoot]{geometry}

Pakken geometry er ett eksempel på en pakke som er skrevet og bidratt med av medlemmer av det globale LaTeX-fellesskapet og gjort fritt tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den.

Hvis en LaTeX-pakke ikke har noen alternativer, eller brukeren vil bruke standardverdiene for pakkens alternativer, lastes den inn slik:

\usepackage{somepackage}

Når du skriver \usepackage[...]{somepackage}, ser LaTeX etter en tilsvarende fil kalt _somepackage_.sty, som den må laste inn og behandle — for å gjøre pakkens kommandoer tilgjengelige og kjøre eventuell annen kode som pakken inneholder. Hvis LaTeX ikke finner _somepackage_.sty, avsluttes den med en feil, som vist i følgende Overleaf-eksempel:

\documentclass[12pt, letterpaper]{article}
\usepackage{somepackage}% a NON-EXISTENT package
\begin{document}
This will fail!
\end{document}

Åpne dette eksempelet som gir feil i Overleaf

Dette eksempelet gir følgende resultat:

​

Finne informasjon om pakker: CTAN

Pakker distribueres gjennom Comprehensive TeX Archive Network, vanligvis kalt CTAN, som i skrivende stund har 6287 pakker fra 2881 bidragsytere. CTAN beskriver seg selv som

… et sett med nettsteder rundt om i verden som tilbyr TEX-relatert materiale for nedlasting.

Du kan bla gjennom CTAN for å finne nyttige pakker, for eksempel:

• etter emne
• alfabetisk (nyttig hvis du kjenner navnet på pakken)

Du kan også bruke søkefunksjonen (øverst på siden).

​

Pakker tilgjengelig på Overleaf: Introduksjon til TeX Live

Én gang i året samles et (stort) utvalg av pakkene på CTAN, sammen med LaTeX-relaterte skrifter og annen programvare, og distribueres som et system kalt TeX Live, som kan brukes til å installere ditt eget (lokale) LaTeX-oppsett. Faktisk bruker også Overleafs servere TeX Live, og de oppdateres når en ny versjon av TeX Live utgis. Overleafs TeX Live-oppdateringer skjer ikke umiddelbart, men noen måneder etter utgivelsen, slik at vi får tid til å teste kompatibiliteten mellom den nye TeX Live-versjonen og de tusenvis av malene i galleriet vårt. Her er for eksempel kunngjøringen vår om oppgraderingen til TeX Live 2025.

Selv om TeX Live inneholder et (stort) utvalg av CTAN-pakkene, kan du komme over en interessant pakke, for eksempel igo for typesetting av Go-diagrammer, som finnes på CTAN, men ikke er inkludert i (distribuert av) TeX Live og dermed ikke er tilgjengelig på Overleaf. Enkelte pakker på CTAN er ikke en del av TeX Live av ulike årsaker: Kanskje en pakke er foreldet, har lisensproblemer, er helt ny (nylig lastet opp) eller har plattformavhengigheter, for eksempel at den fungerer på Windows, men ikke på Linux.

Nye pakker og oppdateringer av eksisterende pakker lastes opp til CTAN hele året, men oppdateringer av TeX Live distribueres årlig. Pakkene i gjeldende versjon av TeX Live vil derfor ikke være like oppdaterte som de som finnes på CTAN. Fordi Overleafs servere bruker TeX Live, er det mulig at pakkene som er installert på serverne våre — det vil si de som er tilgjengelige for brukerne våre — ikke er de aller nyeste versjonene som finnes på CTAN, men dette vil vanligvis neppe være noe problem.